your will


resting easy
on these gentle wings
embracing it all
and the peace it brings

shivers running
from it's feathery touch
uncontrolable tremors
never too much

the fire consuming
making nothing else matter
just lost in the moment
as my senses scatter

it's just us
the one and then two
in this wonder created
we know what to do

my pain Yours
Your pleasure mine
it all stands in awe
in this moment in time

all else is silent
and it all stands still
as i drift in Your ways
and submit to Your will.

        *ukjent*


Troen

                           Tro aldri du kjenner meg,min sjel inneholder 
                                        fler hemligheter  enn du aner..
                                                Når du har avdekt ett lag,
                                   trekker jeg meg unna og du må begynne fra start..
                                                     De fleste gir opp
                                                           Gjør du ?

                                                                                      elisabeth 03

 

An Angel


I know an Angel called Misery
she comes to me every now and then ,
and wisphers's in my ear,
that all hope are gone

Iknow an Angel called Solitaire
she comes to me every now and then
and wispher's in my ear
that love is not blessed for everyone

I know an Angel called Darkness
she comes to me every time I want her
and she keeps me safe

                                                   
                                                  elisabeth 04



seek not my heart

                            Seek not my heart 
                                                       by kit mcCullam

Oh gentle winds 'neath moonlit skies,
Do not you hear my heartfelt cries?

Below the branches, here about,
Do not you sense my fear and doubt?
Side glistening rivers, sparkling streams,
Do not you hear my woeful screams?

Upon the meadows, touched with dew,
Do not you see my hearts a'skew?
Beneath the thousand twinkling stars,
Do not you feel my jagged scars?

Seek not my mournful heart kind breeze,
For you'll not find it 'mongst these trees.

It's scattered 'cross the moonlit skies,
Accompanied by heartfelt sighs.
It's drifting o're the gentle rain,
A symbol of my silent pain.

It's buried 'neath the meadow fair,
Conjoined with all the sorrow there.
It's lost among the stars this night,
Too far to ease my quiet fright.

No gentle winds, seek not my heart,
For simply ... it has torn apart.


kunne man bare levd etter dette...



There are two days in every week
about which we should not worry,
two days which should be kept free
from fear and apprehension.

One of these days is Yesterday
with all its mistakes and cares,
its faults and blunders,
its aches and pains.

Yesterday has passed
forever beyond our control.
All the money in the world
cannot bring back Yesterday.

We cannot undo
a single act we performed;
we cannot erase
a single word we said.
Yesterday is gone forever.

The other day we should not
worry about is Tomorrow
with all its possible adversities,
its burdens, its large promise and
its poor performance;
Tomorrow is also beyond
our immediate control.

Tomorrow's sun will rise,
either in splendor or
behind a mask of clouds,
but it will rise.
Until it does,
we have no stake in Tomorrow,
for it is yet to be born.


hvorfor kvinner gråter


·Vakre kvinner!


En liten gutt spurte sin mor: "Hvorfor gråter du?"
Fordi jeg er kvinne", svarte hun ham. "Det forstår jeg ikke",
sa han. Hans mor ga ham en kos og sa: "Og det kommer du heller aldri
til"

Senere spurte den lille gutten sin far: "Hvordan kan det ha seg
at mor gråter sånn uten at det er en grunn til det?"
"Alle kvinner gråter noen ganger uten at der er en grunn til
det", var alt hva hans far kunne si.....

Den lille gutten vokste opp og ble en mann, stadig undrende over
hvorfor kvinner gråter.
Til sist ringte han til Gud og da Gud kom til telefonen, spurte
mannen: "Gud, hvorfor gråter kvinner så lett?"

Gud svarte: "Da jeg skapte kvinnen skulle hun være noe spesielt!
Jeg gjorde hennes skuldre sterke nok til å bære verdens byrder; og
dog myke nok til å kunne yte trøst...."
"Jeg ga henne indre styrke til å kunne utholde å føde barn og
til å stå imot de avvisninger som mange ganger vil komme fra hennes
barn..."
Jeg ga henne en hardhet som tillater henne å fortsette når alle
andre gir opp, og til å passe sin familie selv under sykdom og
utmattethet uten beklagelser..."

Jeg ga henne følsomheten til ubetinget å elske sine barn, selv
når hennes barn har såret henne dypt..."
"Jeg ga henne styrke til å kunne lede sin ektemann gjennom hans
mangler og skapte henne fra hans ribbein slik at hun kunne beskytte hans
hjerte"
"Jeg ga henne kunnskap til å vite at en god ektemann aldri gjør
sin hustru vondt, men prøver noen ganger hennes styrke og hennes
beslutning om å stå ved hans side uten å vakle..."
"Og endelig ga jeg henne en tåre hun kunne felle...Den er hennes
eksklusivt til å bruke når der er behov for det."

For ser du: Det vakre ved en kvinne er ikke de klærne hun har på
seg, ei heller den kropp hun har, ei eller måten hun ordner sitt hår.
En kvinnes skjønnhet skal sees gjennom hennes øyne, fordi det er
hoveddøren til hennes hjerte - det sted hvor kjærligheten bor."




a dream within a dream



All that we see or seem
Is but a dream within a dream.
I stand amid the roar
Of a surf-tormented shore,
And I hold within my hand
Grains of the golden sand ?
How few! yet how they creep
Through my fingers to the deep,

While I weep ? while I weep!
Oh, God! can I not grasp
Them with a tighter clasp?
Oh, God! can I not save
One from the pitiless wave?
Is all that I see or seem
But a dream within a dream?.

-The End-
*edgar allen poe*


alone



From childhood's hour I have not been
As others were; I have not seen
As others saw; I could not bring
My passions from a common spring.
From the same source I have not taken
My sorrow; I could not awaken
My heart to joy at the same tone;
And all I loved, I loved alone.
Then- in my childhood, in the dawn
Of a most stormy life- was drawn
From every depth of good and ill
The mystery which binds me still:
From the torrent, or the fountain,
From the red cliff of the mountain,
From the sun that round me rolled
In its autumn tint of gold,
From the lightning in the sky
As it passed me flying by,
From the thunder and the storm,
And the cloud that took the form
(When the rest of Heaven was blue)
Of a demon in my view.

           *edgar allen poe*


leve evig



Det kommer en dag,da kroppen ,min ligger på ett hvitt laken under ett hvitt teppe på ett sykehus som er travelt opptatt av de levende og døde.
På ett tidspunkt vil en lege konstantere at hjernen min er holdt opp å fungere og at livet i alt vesentlig er slutt.
Når dette skjer skal dere ikke prøve å gi kroppen min kunstig liv ved hjelp av en maskin.
Og snakk ikke om at jeg ligger på mitt dødsleie: Kall det mitt livsleie,og sørg for at kroppen min blir flyttet vekk,så den kan bli til gangn for andre.
 Gi synet mitt til en kvinne som aldri har sett en soloppgang,et barneansikt eller kjærligheten i en manns øyne.
Gi hjerte mitt til en som aldri har fått annet fra sitt eget hjerte enn endeløse smertens dager
Gi blodet mitt til e tenåring som lå på landeveien under en knust motorsykkel,så han kan få se sine barnebarn i lystig lek.
Gi nyrene mine til et menneske som nå er avhening av en maskin for å eksistere fra uke til uke.
Ta knoklene mine,ta hver muskel og sene og nerve i hele kroppen og forsøk om det kan bidra til å få et vanførst barn på bena.
Utforsk hver krok i hjernen min: Ta cellene mine,om nødvendig og bruk dem slik at en stum gutt en vakker dag kan hyle av fryd når en ball havner i nettet,og en døv pike kan høre lyden av regn mot et vindu. Brenn det som blir til overs av meg.og spre asken for vinden,så den kan hjelpe blomstrene å vokse.
Hvis dere vil begrave noe, så la det bli mine feil,mine svakheter og alle mine fordommer mot mine medmennesker.
Gi mine synder til djevelen,gi min sjel til Gud.
Hvis dere skulle ha et ønske om å huske meg så gjør det med en hjelpene hånd eller et vennlig ord til noen som trenger dere.
Gjør dere alt det jeg her har bedt om,kommer jeg til og leve-evig

*dette er ett dikt jeg fant på internett jeg vet ikke hvem som har skrevet det er det noen av dere der ute som gjør det håper jeg dere kan fortelle meg det :) dette er ett viktig tema og om du stiller deg åpen for donasjon håper jeg du har sagt dette til dine nærmeste pårørende slik at de vet hva svaret er om det noengang skulle bli stilt*

Tanker



Surrealistisk svevende med mine egne svikefulle tanker
Normal i en verden som har blitt gal ?
Ventende svevende holdt fast av sterke menn
Innerst i en krok
sammenkrøpet
det eneste lyset er gjennskinnnet av månen
lyset kaster skygger av gitter mot gulvet
Innelåst svevende med mine egene svikefulle tanker 
  
                                                                    *elisabeth* 03

hits