er det rart man depper ?



Her sitter jeg da aleine mor til to unger,alderen vel, hjelpe meg, slutta og telle for endel r sia..eier ikke min egen leilighet,jobbe fr jeg ikke lov til, av legen,skal begynne i terapi,orker ikke tenke p alle de kiloene jeg har lagt p meg etter at ryggen kollapsa,ikke fr jeg han jeg er forelsket meg i,(skjnner han i grunnen godt jeg da)det er jo det verste, med det hele..Ikke engang jeg ville hatt meg...

Jeg sitter og tenker litt idag/natt p hva man hadde som *drmmer* nr man var liten og ungdom og hvor mange illusjoner som blei borte p veien..Det er ikke f gitt...

Hvor var det det gikk galt ? var det da jeg bestemte meg for snart 12 r siden at jeg var klar til og bli alenemamma...Nei det er en av de f tingene jeg aldri har angret..Var det da jeg kastet ut samboeren,fordi jeg fikk vite at han l og pkka p barnepika mi, mens nestemann l p sykehuset (blei fdt 10 uker prematur)....Nope kanke tenke meg at det er grunnen heller gitt...Var det da jeg var liten og snakket i gter,i hp at noen skulle hre mine skjulte rop om hjelp...Nope jeg var ett barn,og hadde ingen skyld....

Hvor var det da det gikk galt,jeg er jo blitt helt omvendt av hva mitt 15 ring *jeg* trodde..
Merkelige hvordan ting utvikler seg igrunnen man gjr noen feilvurderinger av andre mennesker, veien man trodde var klar, tar en skikkelig u-turn,og ikke alltid for det beste...

Jeg sa til en idag/natt det er igrunne egentlig rart at jeg fortsatt tror p kjrligheten,tingen er at det er den eneste illusjonen jeg har igjen, kjrligheten til og mellom mennesket..Mister jeg den mister jeg alt....Det eneste som str i bibelen som jeg kan gi min fulle sttte til er setningen...Men strst av alt er kjrligheten...

*en engel som n skjnner at det hun vil ha er en som kan elske henne for den hun er*

Kommentarer:

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

hits